Evnetest på Trondsletten

Evnetest er i seg selv et veldig skummelt ord! Første gang vi skulle på evnetesting holdt jeg som mor på å frike fullstendig. – Hvor anderledes er mitt barn egentlig. Jeg likte det ikke, men nå er det greit.

Klokken 8:50 var vi der, utstyrt med sjokoladeboller og is-kaffe i hånda. Selv om vi hadde fått sovet noe lengre i morges var vi begge små-groggy og halvtrøtt, men som alltid i godt humør. Når man lever med en med Williams syndrom er det bort i mot umulig å forbli morgengretten, om du var det i utgangspunktet. Vi starter stort sett alltid dagen med musikk, sang og en slags form for dans. For tiden hører vi på låtene fra den norske finalen i melodi Grand prix, som vi overvar i Oslo spektrum.

Sist Martin var på testing, ca 3-4 år siden, var han en engstelig fyr som synes det var skummelt å være alene under testing. I dag sitter han alene sammen tester, mens jeg fyller ut en ikke så reint liten bunke med skjema, for meg selv, på pauserommet.

Underveis har Martin fått både tissepauser og kaffepauser, og til lunsj spaserte vi bort til bydelskafeen for å spise lunsj.

For den som ikke kjenner til Trondsletten, kan jeg fortelle at det er en del av St.Olav og barnehabiliteringen.

Trondsletten Habilitering kan bistå med flere ting, alt i fra utredning, kursing og sosionom tjenester som søknad for eksempel økonomisk bistand som hjelpestønad og omsorgsstønad, men også ulike kurs og foreldre- og/eller barn grupper, samt opphold på Beitostølen Helsesportssenter hvor vi har vært på 3 ukers opphold et par ganger, og som vi varmt kan anbefale andre.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.